På utsiden ser det
ut som Kompani Orheim er en flott familie uten problemer. Dette kan vi spesielt
se i begravelsen, når veldig mange bekjente av faren kommer. Det viser at på
utsiden var Terje en god mann, en engasjert mann og en dyktig mann. Det med huset,
hagen osv var viktig for Terje, og det visste de andre som kom i begravelsen.
Dette er noe som vi merker hver eneste dag i virkeligheten, vi kan ikke vite
hvordan andre har det under overflaten. Mennesker gjemmer seg bak en falsk
fasade, og det skjer veldig mye som vi ikke er klar over. Vi har et veldig fasadepreget samfunn.
Det er et veldig
turbulent forhold mellom Terje og Jarle, og det virker som Jarle har jobbet
hardt for å oppnå farens kjærlighet og respekt. På slutten gir han opp, og det
ser vi også i mange tenåringshjem. Det går fra å når man som liten idoliserer
foreldrene sine, og man gjør alt for å være akkurat som dem. Når man blir eldre
merker man at man ser ting fra fler perspektiver. Det betyr ikke at dette er
negativt, det er bare en del av å vokse opp. Det fører også til flere spennende
samtaler, og at man kan bli enda bedre venn med foreldrene sine og bli kjent
med personlighetene deres.
Terje var voldelig
mot Sara på teltturen, og Sara løper sin vei og etterlater Jarle alene med
faren. At far er voldelig mot mor i et forhold er noe som dessverre skjer ofte
i mange tusen hjem. Mennesker sliter med å kontrollere sinnet sitt, og lar det
gå utover sine nærmeste. Mishandling er ofte omtalt i mediene, men dessverre er
det veldig tabubelagt. Dette ser vi i kompani Orheim også.

