I den avsluttende
delen i boken er det mye drastisk som skjer. Terje drar Sara og Jarle ut på
Hardangervidda for å følge fotsporene til en gruppe spesialsoldater fra krigen.
Dessverre er ikke 17-timers dagsmarsjer like populært hos Jarle og Sara og når
de slår leir for kvelden lufter begge sin misnøye. Terje føler at dette er
meget urettferdig og han sprekker på Hardangervidda. Han banker opp Sara midt
på natten i teltet mens Jarle ser på i edru tilstand (dette er unikt). Da
flykter Sara hjem hvor hun pakker alt hun eier og skriver en beskjed til Terje
om at hun vil skille seg fra han. Selv om dette ikke er populært hos Terje gir
ikke Sara seg og de skiller seg. Det virker som Jarle blir litt rådvill av
skilsmissen som han har skreket etter i mange år. For å skape noe mening i
verddagen prøver han å redde/passe på faren som ikke er rustet for å leve
alene.
Dessverre for Terje
gjør han det samme med dette forholdet som det med Sara og drikker det bort.
Etter en spesielt opphetet krangel mellom Terje og sønnen bestemmer Jarle seg
for å flytte til Sara og gi opp forholdet med faren. De neste årene på gymnaset
og universitetet fraskriver Jarle forholdet sitt med faren og forteller alle at
han er faderløs. Etter 4-5 år gjenopptar Jarle kontakten med faren som har
rukket å gifte seg og skille seg på nytt. Han er redusert seg selv til et
skrøpelig beinrangel som så vidt klarer å holde seg på bena. Nok en gang virker
det som om forholdet skal forbedre seg, men Terje begynner nok en gang å drikke
så Jarle avslutter det hele før han rekker å bli såret. Til slutt krasjer Terje
bilen i fylla og han kveles i sitt eget
oppkast, en dramatisk avslutning på et trøblete liv. Den etterlatte familien
forventer ikke mange i begravelsen og Jarle blir sjokkert når hele kirken
fylles med tidligere kolleger og barndomsvenner. I dette følelsesladde
øyeblikket av sårhet og lengsel klarer Jarle å fremheve hans gode minnene han
har av faren. Mens Jarle holder bisettelsestalen sin forstår han noe. Han har
en far, en familie og en tilhørighet: kompani Orheim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar